Livet som hundepasser.....

Her ligger han, Zeke. Avslappet og trygg etter dagens strabaser.
Midt under bordet, mellom datamaskiner og ledninger, og helst på mine bein.

Dagen starter som vanlig med tidlig vekkning, Noen skal ut og gå....
Når man da er tilbake er det i galoppfart ut på kjökkenet for å se om det har kommet noe mat i skålen. Den blir spist i rekordfart, og så er det meste avklart, tror man.
Man sitter der ved kjökkenbordet, nyter sin te og sitt Quiltmagasin, og synes verden er ganske bra tross alt.
Så braker det lös... det höres skarp bjeffing fra gjestrommet / nå mere syrommet, og man styrter opp i forskrekkelse. Hva nå???
Jo da, der var det riktig nok en farlig gjest som skulle taes, og det på alvor. Hva var det da som skapte slik en reaksjon?
Jo, det var strykebrettet....!!.
Det står jo der med sine metallbein, og utgjör en stor risk for den som er liten. Angrep er det beste forsvar som vi vet...
Faren som oppsto som han IKKE så var at oppe på brettet sto det et strykejern, oppstilt på enden. Dette veltet, men som tur var falt det bare på brettet, og ikke ned på gulvet og i hodet på den arge hund.
HAR MAN LYKKEN BEHÖVER MAN JO IKKE VETT, ELLER?
Etter en skarp skjennepreken, flytting av strykejernet til kjökkenbenken for safere plassering mellom strykeöktene, ( det er jo litt syoppdrag på gang) har livet falt tilbake til sin vandte ro.
Zeke kan etter "godt utfört oppdrag" legge seg til rette under bordet og nyte en velfortjent hvil.
Livet som hund er ikke hva det var......
Ha en fin dag.  :-)